DC-DC-omformer: Ved å raskt slå en enhet (som en MOSFET) av og på, kombinert med energilagringskomponenter som induktorer og kondensatorer, kuttes inngangs likespenningen til en pulserende bølgeform og filtreres deretter for å oppnå en stabil likestrømutgangsspenning. Spenningsregulering oppnås ved å justere på-av-tidsforholdet (driftsyklus) til bryteren. Vanlige topologier inkluderer typer buck (trinn-ned), boost (trinn-opp) og buck-boost (trinn-opp/ned).
AC-DC-omformer: Konverterer vekselstrøm til likestrøm, noe som kan oppnås via transformator-baserte metoder (trinn-ned først, deretter likeretting og filtrering) eller byttemetoder (retting først, så høy-hakking og nedtrapping-).
Prinsippet for drift av signalomformere
A/D-omformer: Konverterer et analogt signal til et digitalt signal. Vanlige typer inkluderer integrerende, suksessive-tilnærmingstyper og parallelle-sammenligningstyper. Hvis du tar den doble -slope-typen som et eksempel, integreres inngangsspenningen over en fast varighet, etterfulgt av en invers integrasjon mot en referansespenning, lineært kartlegger den analoge spenningen til et tidsintervall, som til slutt telles av klokkepulser for å generere den digitale utgangen.
Andre signalomformere: Som videoomformere, optoelektroniske omformere, etc., dekoder, analyserer og behandler inngangssignalet, og sender ut målsignalet i henhold til forhåndsinnstilte regler.
Kjerne ytelseskrav
En omformer må oppfylle lineære egenskaper (utgang proporsjonal med inngang), impedanstilpasning (inngangs- og utgangsimpedanstilpasning med oppstrøms- og nedstrømsinstrumenter) og isolasjonskarakteristikk (for å forbedre anti-interferensevnen).






